Steinerpedagogikk

Her kan du lese litt om steinerpedagogikken, og spesielt om etterligning, rytme, frileken og fra jord til bord. Dette er viktige elementer i en steinerbarnehage. Vår pedagogiske intensjon er å ta barnets individualitet på alvor. Gjennom et estetisk gjennomtenkt miljø tiltales barnets sans for det skjønne. Gjennom turer i skog og mark pleies sansene og forholdet til naturen.

Gjennom en levende og rytmisk inndeling av dagen skapes gjenkjennelse og trygghet.
Gjennom initiativrike og forbilledlige pedagoger tiltales sansen for den gode og meningsfulle handling. Gjennom leker som ikke er ”ferdige” men enkelt utformet av nære og enkle materialer stimuleres barnas fantasi. Barn i våre barnehager får utvikle seg gjennom dyp og uforstyrret lek.  De får gode sanseopplevelser gjennom økologisk matlaging, håndverk og feiring av årstider.
De får leve med i muntlig fortellertradisjon og folkeeventyr, sanger, rim og regler og ringlek.

Litt om steinerpedagogikk

Se deg selv igjennom barna – i barna ser du deg selv!

Barnet har en naturlig evne til å etterligne. Derfor er det viktig at vi voksne alltid øver oss på å være gode rollemodeller. Alt vi tenker, føler og gjør virker inn på barnet. Vi prøver å tilrettelegge arbeidet vi utfører i barnehagen slik at barnet kan delta og etterligne det vi gjør. Barnehagen gir barnet mulighet til å oppleve sosialt fellesskap med andre barn og muligheten til lek i større fellesskap. Her er ikke ”skapte” ting for
å oppta barnet.

Frileken er en viktig del av dagen og da kan barna fritt leke ut fra sin fantasi og etterligningsevne.
Barnet bearbeider ting de har opplevd hjemme eller i barnehagen (media, barne-tv osv).
Vi har vel alle lagt merke til at barn hermer – de gjør som de voksne gjør (og ikke som de sier!).
Det er viktig for oss voksne å vite om denne store trangen til å etterligne som lever i barnet.

0 - 2½ - 3 år

Barnets læring og følelsesliv skjer igjennom kroppens sanser og kroppslige erfaringer. Barnet er etterlignende i sitt vesen slik at alt det den voksne gjør og er i sin adferd og tenkning, påvirker det direkte. Denne form for etterligning kan kalles spontan – etterligning og innebærer at barnet etterligner stemninger, følelser og handlinger ved direkte å reagere følelsesmessig og handlingsmessig. Denne lærdommen fortsetter å bestå som kroppslig hukommelse (eller vane). Som oppdrager(forelder) og pedagog, må man derfor ha et bevisst forhold til seg selv som forbilde i sitt arbeid med små barn.

Tenk bare på hvordan barnet lærer å gå. Uten oppreiste mennesker i sin omgivelse, vil det ikke reise seg og begynne å gå. Å snakke lærer barnet også gjennom etterligning. Det kan lære et hvilket som helst språk som
blir snakket i dets nærhet(hvis flere språk hjemme tar det litt lenger tid). Barnet strever for å snakke vårt språk og tilegner seg det langsomt – ved å etterligne. Vi må da snakke et riktig språk – ikke ”babyspråk” med
barnet. Stemmeføring og tonefall vil også gå over i barnet. Tenk bare på når vi oppgitt forsøker å få barnet til og” forstå ” at det ikke må gjøre det ene eller det andre, når vi roper Nei til barnet. Dette sinneutbruddet
setter seg dypt i det lillebarnet. Det litt større barnet vil kanskje i leken snakke med sint stemme.
Barnet speiler oss voksne også i handlemåte.

Å være et ekte forbilde, krever at de voksne er bevisst på hva de gjør og hvordan de gjør det. De voksne må rett og slett oppdra seg selv for og gi barna et etterligningsverdig miljø de kan vokse opp i. Hvis vi ønsker at barna skal behandle tingene med respekt må vi også opparbeide en reell, respekt for leker og ting vi har rundt oss.

2 ½  - 5 år

Når barnet er kommet i 2 ½ - 3 års alder (er livskreftenes virksomhet særlig aktive i brystregionen og konsentrerer seg rundt åndedrettet og blodomløpet.) Resultatet av dette vises i barnets fantasikrefter. Samtidig er barnets
erindringsevne (hukommelse) på vei til å utvikles. Fantasi er kilde til det voksne menneskets kreativitet. Barnet forholder seg fortsatt sterkt etterlignende til sine omgivelser. I tillegg til den spontane etterligningen utvikles nå også etterligning av en annen karakter. Denne kan kalles fantasi- etterligning (rollelek). Barnet etterligner nå ved at det prøver å gjøre ting akkurat på en slik måte som den voksen. Så når barna har frilek sysselsetter vi voksne oss
med forskjellige nyttige dagligdagse gjøremål. Vi reparerer leketøy, lager mat, vasker tøy, vanner blomster og stryker.

Eller vi lager ting til barnehagen – håndarbeide, snekrer, koster, måker snø eller lignende. Ved å sysselsette oss med slike sysler, gir vi barna ro til leken og ved at vi gjør disse tingene på en god måte som er etterligningsverdig, gir det også næring til leken. Det skapes en stemning i rommet som fanges opp av barna og kommer til uttrykk i deres lek. Ofte kommer barna bort til oss og vil hjelpe til, fordi de vil gjøre som vi gjør. Like ofte ser vi at det vi voksne bedriver, gjenskapes i barnas lek.

Om barnet stadig spør ”hvorfor”, kan det like gjerne være et uttrykk for at det ønsker å delta i de voksnes arbeid som at det ønsker forklaringer og svar

Historikk

Rudolf Steiner er grunnleggeren av antroposofien, som betyr kunnskap om mennesket. Ut fra antroposofien kom steinerpedagogikken, og den kan man si at har tre hovedprinsipper. Det er rytme, sanser, forbilde og etterligning.

Gode rytmer og årstidsfestene i barnehagen

Barnehagens hverdag er bygget opp omkring en dagsrytme, ukerytme og årsrytme. F.eks. Hver mandag da går vi på tur. Hver onsdag har vi bakedag og lager rundstykker. Hver tirsdag så maler vi. Vi har fast ukes meny, og faste aktiviteter på faste dager. Når vi har maledag, så husker ungene at vi spiser linsemat.

Barn trenger klare rammer rundt seg for å være trygg i omgivelsene sine. Det å ha en fast rytme skaper forutsigbarhet, - og forutsigbarhet gir trygghet. Dermed blir oppmerksomhet frigjort. Når barnet vet hva som skal skje, så kan det slappe av og bruke kreftene sine på å leke, vokse og utvikle seg, i motsetning til å bruke mye energi på å gjennomskue hva som skjer til en hver tid.

Balanse mellom hvile og aktivitet

Dagsrytmen er det som bærer dagen i barnehagen vår. I den rytmen, så blir det lagt vekt på en balanse mellom den frie leken og dagens aktivitet. Det vil si; en fristund og en samlet stund, sånn veksler det på gjennom dagen. Barnet lever rytmisk gjennom hvile og aktivitet, søvn og våken tilstand. Følelsesmessig er det naturlig for barnet å leve rytmisk, gjennom det å søke ut mot verden - for siden å trekke seg tilbake og fordøye opplevelser og inntrykk. Så vår oppgave i barnehagen er ved å bringe en god hverdagsrytme inn i barnets liv.

Rytme gjelder både for dag, uke og år. Årstidsfestene kan beskrives som ryggraden i årsplanen. I ringleken (sangstund), eventyrstunden og dagens aktivitet, tar vi utgangspunkt i årstiden og den kommende årstidsfesten. På denne måten lar vi barna leve seg inn i årets skiftende karakter og stemning. De ulike aktiviteter er bundet opp til årstidene som er bærere av ulike kvaliteter som gjentas fra år til år.

Språktrening

Rytme og gjentagelse er også med på å styrke språket. Vi gjentar sanger, vers og eventyr over lang tid, slik at barnet kan forbinde seg med språket. Vi har ofte samme ringlek og eventyr i en måned. Den første tiden blir mest brukt til å observere og ta inn de nye inntrykkene. Mens etter to og tre uker har de lært seg sangene og bevegelsene så da er de mer deltakende i ringleken. Med eventyret ser vi at de begynner å leke ut handlingen, for det er først når de eier det, at de kan leke det.

Eksempler på rytme i barnehagen er at vi:

• Gjentar meningsfulle gjøremål, både daglig, ukentlig og årlig. Vi har vaskedag på torsdag, og ungene synes det er så stas å få vaske lekene.

• Det vil si at har god tid for stillhet, og god tid for livlighet og lek, det er den vekslingen gjennom dagen, som nevnt tidligere.

• Vi har enkle rutiner rundt måltider og eventyrstund, da tenner vi lys og å synger et fast bordvers før maten. Det gjør vi hver dag, tre ganger om dagen.

• Ringlek og eventyrstund er også faste innslag i løpet av dagen.

• Årstidsfestene er et rytmisk element som markerer året gang.

Årstidsfester

Årsplanen i en steinerbarnehage er bygget opp rundt årstidene og høytidene som hører til i vår kultur. I tillegg tas det inn tradisjoner fra hele verden. Hver fest består av en forberedelsestid, selve festen og bearbeidelsen i etterkant. Da er alle sanger, rim og regler satt sammen til ringlek ut i fra den neste festen som kommer og dens kvaliteter. Årstidsfestene gir barnet en sterkere opplevelse av rytme, det løfter hverdagen og det er også mange sanseinntrykk i forhold til de ulike kvaliteter som hver årstid har.

Til forberedelsene og feiringen av hver enkelt fest knytter det seg spesielle praktiske gjøremål, som gir barna verdifulle opplevelser av gjenkjennelse. Det bidrar til skape trygghet, glede og mestring når selve festdagen er der. Barna får oppleve lokale og andre kulturtradisjoner, og de får også sosiale og praktiske erfaringer sammen med de voksne i forberedelsene til festen.

Barnehagen forsøker hente frem det vesentlige i de tidligere årstidsfestene og fornye dem. Alle aktiviteter i barnehagen gjentas år etter år, med kun noen nye innslag. Rytmen virker rolig og trygg for barnet.

Aktivitetene rundt festene varierer, og det er alltid en aktivitet i barnehagen før en fest, som leder frem til festdagen. Barnehagen forvandles litt rundt disse tider. På den måten kan barna leve med i årets rytme og føle den stemning som lever i denne tiden. De barna som har vært i barnehagen året før, kjenner disse rytmene og begynner å synge de aktuelle årstidsangene som hører til festen, uten at vi voksne forteller noe om det.

De største barna husker kanskje at på julefesten, så gir de grøt til fjøsnissen og i
adventshagen tenner de lys.

Et eksempel på en årstidsfest

Hvert år så feier vi lanternefest. I forkant henter vi pinner i skogen, spikker av barken. Barna limer silkepapir på glass og vi fester dette til en lanterne. Vi synger lanternesanger i ringleken og forteller eventyret om St. Martin, en ridder som er god mot de han møter. Dette er forberedelser, og når de kommer på selve lanternefesten, kommer de til barnehagen når det er mørkt ute. De får utdelt sine lanterner og vi går sammen og synger sangene vi har øvet på. Det er en veldig spesiell stemming, nærmest høytidelig, og ungene er så stolte over å bruke lanternen og synge sangene for foreldrene.

Vi forklarer ikke meningen og faktaopplysninger rundt hvorfor vi gjør som vi gjør til barna, men barna er med på å føle stemningen og gleden rundt det vi gjør.

Barna 0-3 år

De yngste barna i barnehagen feirer ikke årstidsfestene i like stor grad som de store. Allikevel ønsker vi å markere de ulike festene for at barna skal kunne leve i de forskjellige årstidsstemningene. De er med på forberedelser, vi pynter rommene og spiser festmat. Dette er nettopp på grunn av den tryggheten som den faste rytmen gir, og de minste barna er ekstra varsomme i forhold til forandringer. For barna under tre år handler det mest om de voksnes holdninger og bevissthet i forhold til festene.

I Steinerbarnehagene er vi opptatt av frileken som et pedagogisk verktøy i seg selv. Frileken skal være en arena hvor barna har størst innflytelse i løpet av dagen. Den voksnes rolle i frileken er å sørge for en god rytme i  verdagen slik at det blir et forutsigbart og trygt miljø for barna. Først da kan barnet hengi seg og utfolde seg fritt i leken.

Frilekens betydning, for blant annet:

• Utvikling og læring: Første formen for lek er det lille barnet som oppdager hendene sine, deretter føttene og så resten av kroppen. Gjennom lek øves og utvikles grov og fin motorikk, de lærer seg fysiske lover gjennom balansetrening, sosialt samspill, samhandling o.l.
  

• Mestring av eget liv. Barn bearbeider opplevelser og inntrykk gjennom leken. Alt av sanseinntrykk barnet får lever det ut i leken etterpå. Eks: brannøvelse i barnehagen. Dette var spennende for de fleste av barna men det var et par stykker som syntes det var skummelt. Barna lekte brannmenn i en ukes tid etterpå både de som syntes øvelsen var gøy og de som ikke likte det så godt. De som var i utgangspunktet skeptisk begynte veldig forsiktig men ble tøffere og tøffere etterhvert utover i uka. Et annet eksempel er etter tannlegebesøk eller legebesøk, barn begynner ofte å doktorere dukke, bamse, leke kamerater eller mor og far etter å ha hatt en legetime. Barn bruker leken aktivt til å bearbeide sanseinntrykk og følelser. I leken legger de til og trekker fra det som føles bra for dem, og de lærer å håndtere følelser og opplevelser på en måte som gjør dem mer rustet til voksenlivet.
  

• Øver seg på det voksne liv: Barna etterligner oss voksne hele tiden, det vi gjør og hvordan vi er, på godt og vondt. Dette gjør at vi som voksne må være oss bevist hvordan vi fremtrer i møte med barn og hva vi tar oss til i det daglige, derfor er vi i steinerbarnehagen opptatt av å drive med «LIVETS ARBEID». Vi mener det er viktig at barna får se vi: vasker opp, henger opp tøy, lager mat fra bunden, planter og dyrker, steller dyr og planter rundt oss, forvalter kompost osv. Vi er opptatt av å synliggjøre hverdagslig sysler og oppgaver som barna fikk med seg i større grad før for å vise dem prosesser og helheten i ting (Eks: at maten ikke kommer fra butikken men fra et frø vi stikker ned i jorda og steller for så å høste og lage mat av). I jobben vår ser vi direkte at «livets arbeid» gir direkte stimulering og inspirasjon til lek blandt barna. (De lager mat, leker mor far og barn, matre dukkene, hugger ved, byggre hus osv). Vi har også ringlek og eventyr som vi gir til barna 4 dager i uken, dette er noe barna også tar med aktivt inn i leken etterpå.
  

• Fantasi: (Utvikling av fantasien hos barnet fører til det voksnes menneskets kreativitet). Lekene i steinerbarnehager er i hovedsak laget av naturmaterialer og de har ofte et nøytralt utrykk. Eks: Waldorfdukken. Den er laget av stoff og fylt med ull dette er fordi den skal ha et mykt utrykk, kunne gjengi kroppsvarmen til barnet (ikke være kald å ta på), være bevegelig. I tillegg har det bare antydet øyne og munn dette fordi barnet selv skal ha mulighet til å tilegne dukken den sinnsstemning barnet har behov for i leken.

Til slutt vil jeg si litt om voksenrollen i leken for vi er ikke aktivt deltakende i leken. Dette pga at med en gang en voksen er med blir barnas fokus: den voksene, den frie leken og fantasien mener vi får best utviklingsmulighet når barna selv er aktive. Vår erfaring er også at hvis en voksen blander seg inn i en lek som er god (selvgående) stopper den opp. De gangene vi går inn i leken er når det trengs veiledning for å skape en god lek og når barn har vanskeligheter med å komme inn i lek eller som har vanskeligheter i sosiale koder o.l. Den voksnes rolle er å være en voksen som er et voksent forbilde for barna. Vi er en deltakende omsorgsperson som innbyr til samhandling
gjennom de aktivitetene vi har i løpet av dagen, og som en trygghet hvor det er tid til å få kose på fanget.

Kort oppsummering: (Hentet fra pedagogisk plan for steinerbarnehager og førsteklasse).

Forutsetninger for å skape atmosfære for god frilek:

• Et frodig og etterlignings verdig miljø

• Aktive voksne som synliggjør praktisk arbeidsprosesser

• Trygge rammer i hverdagen

• Gode rytmer som gir tid til hvile og tid til fordypning i leken

• Leketøy som stimulerer fantasien gjennom sitt uferdige uttrykk

• Inne- og utemiljø med god plass til bevegelse og lek.

Sterinerpedagogikken tar utgangspunkt i at man de første syv årene lever i handling og lærer gjennom konkrete fysiske erfaringer. Vi ser hvordan barna tar etter andre mennesker helt fra spedbarnsalderen.  teinerpedagogikken legger derfor til rette for at barna i de første leveårene (barnehagealder) skal få utfolde seg fysisk og gjøre seg konkrete erfaringer. Vi spiser økologisk mat, komposterer, dyrker mat selv og lager all mat fra bunnen, gjerne med hjelp av barna. Men vi forklarer ikke hvorfor. De erfarer det. De første syv årene vektlegges det at barna får ERFARE naturen.
Vi vil vise barna at verden er god! Fokuset er på positive erfaringer og de tingene som omgir barnet og som det har en påvirkningskraft på.

Hva kan etterlignes?

Det er vanskelig å etterligne fullt ut en voksen som leser en bok, eller bruker nettbrett eller som sitter med telefonen sin. Barna kan etterligne det, men det som finnes bak selve den fysiske aktiviteten forblir skjult for barnet. Derfor bruker vi dagene på å gjøre aktiviteter som er tydelige og som barna kan etterligne; enten i lek eller sammen med oss. Gjennom dette utvides barnas begrepsforståelse, når vi snakker om det vi gjør og de får være med på det praktiske arbeidet i en prosess. Vi formidler historier og eventyr muntlig og dette tar barna etter. Vi lager mat og barna er med. Vi vasker leker og vanner blomster (en av favorittaktivitetene) og vi mater dyra, henter egg og raker, løv og måker snø.
Barndommen idag er enormt anderledes enn den var for 30 år siden. Vi kjører mellom hjem, barnehage og ulike aktiviteter, tilgangen til spill og tv er stor for de fleste og maten kommer fra butikken. På mange måter er vi fjernere fra naturen og barndommen er mer fragmentert en tidligere.

Det å dyrke mat i barnehagen er en gave for både barn og voksne. På vårdugnaden og i utetiden gjør vi bedene klare. Vi spar jorden, vender inn gjødsel som vi får fra komposten eller dyrene i dyrehuset. Så finner vi frem frøene og på hver pakke med frø er det bilder av det som det lille frøet vil forvandle seg til hvis vi er flinke til å passe på. Jordbær, salat, gulrøtter, purreløk, sukkererter, tomater, urter og vakre blomster. Når frøene er sådd inne følger barna med på den første lille grønne spiren som stikker opp av jorden. Hver dag kan vi se at plantene vokser seg litt større og sterkere. Når tiden er inne og nattefrosten borte, planter vi de ut i bedene sammen med de førene som kan plantes rett ut. Først streker vi opp små «veier» til plantene og frøene. Vi må ikke så de for tett, men heller ikke for langt fra hverandre. Det er så mye læring og glede i dette arbeidet, og barna har egne redskaper i sin størrelse som de kan håndtere. Gjennom sommerferien vanner de ansatte og foreldre og barn på omgang, dette synes barna er svært stas og de er glade for å komme en tur innom barnehagen i løpet av sommeren. Det er med på å gi dem en følelse av helhet, samarbeid mellom hjem og barnehage.

HØSTTAKKEFEST

Når barna kommer tilbake etter høstferien bugner det i grønnsakshagen og de kan se hva de har vært med på å skape. I årsrytmen vår ligger alle festene. Vi markerer høsttakkefest hver høst, og de største barna husker dette fra tidligere år og deres iver og forventning smitter over på de yngre. Mange steinerbarnehager drar på utflukter for å kunne være med å høste korn. Vi er så heldige at vi kan ta med oss ljåen ut og slå litt av kornet hos nabobonden. Rundt denne festen kjenner også de voksne på takknemmelighet for maten vi har på bordet og vi er ekstra tett på naturen i denne perioden. Som forberedelse til festen lager vi kornkranser, tresker og maler korn på kaffekværner, høster inn ting fra grønnsakshagen og baker et stort høstbrød som spises på festdagen. Når festdagen kommer lager vi en stor kjele med grønnsaksuppe og pynter bordet med lys og grønnsaker. Prosessen med disse tingene gjør at barna gjennomskuer sammenhenger og ser en helhet i det som omgir dem.

MATLAGING OG DYREHUSET

Hver dag (utenom mandager som er turdag) lager vi mat i barnehagen. Vi lager vegetarisk mat. Vi har et tydelig fokus på et kosthold som gir barna alle de stoffene de trenger i sin rivende utvikling. Studier har vist at barn mellom to og fire år får i seg kun halvparten av det inntaket av frukt og grønt som anbefales. Hos oss får barna får animalsk protein fra melk, egg og ost og vegetabilsk protein fra linser og bønner. Hver morgen serveres det ulike typer grøt (hirse, havre, mais, quinoa) og på ettermiddagen baker vi bananbrød, lager smoothie, grønnsaker med dipp eller serverer frisk frukt. Barna er med på å lage pålegg til rundstykker (bønnepuré eller kremost av kefir) og vi ser gang på gang hvordan barn som ikke liker grønnsaker får en helt ny apetitt når de er med på matlagingen.

Vi er også veldig heldige som har dyrehuset rett utenfor porten og om våren får vi ofte kopplam som kan «bo» på avdelingen noen uker. Vi rir stort sett hver uke gjennom året og vi kan plukke egg og det er alltid veldig spennede å være med å hilse på dyrene. Vi tenker at barna får med seg noe svært verdifullt når de får oppleve en nærhet til naturen. Det er ikke over alt man finner det i dagens samfunn og det er veldig verdifullt over å se en prosess fra begynnelse til slutt. Dette gir en tilfredstillelse og en mestringsfølelse som barna bærer med seg. Barna er med på å lage noe som kommer til gode for både store og små, noe som er håndfast, godt og viktig. De får erfare en kunnskap som vil være med dem resten av livet.